PAULINE OG ANNE STINE I
Hei alle i hopa! Nå har enda en uke gått her i Mbale, og de blir ikke mindre innholdsrike med tiden. På onsdager har vi studiedag, så vi jobber fire dager i uken. Man skulle derfor tro at vi har tid til å kjede oss, men dette stemmer ikke. For her i Mbale er det nok av ting å finne på, og bare en tur ut på gaten eller markedet er en opplevelse i seg selv. I tillegg til basen CRO har i sentrum av Mblae, eier de et «Youth-center», ikke langt fra plassen vi bor. Der er det et bibliotek hvor CRO-ungdommer kan benytte for å lese på skolearbeid. Det bor også noen tidligere gatebarn på senteret. På tirsdag etter jobb hadde vi ikke store planer, og tok derfor beina fatt og hilste på noen av de som satt og leste der. Det var veldig hyggelig å møte litt flere folk på vår alder, ettersom de vi som oftest omgås er enten barn eller eldre enn oss. Som vi har skrevet tidligere, trives vi svært godt på plassen vi bor. Dette kan nok også ha noe gjøre med naboene våre. For vi har opplevd flere ganger at noen naboer har kommet med mat til oss på døren. Alt fra Tikka masala, naanbrød, matooke til pannekaker kl. 07.30 på en lørdag. Dette er noe som selvfølgelig blir svært godt tatt imot av oss her i huset som syntes det er spennende med nye retter og smaker. Som nordmenn er vi vant til å spise mye brød, ikke loff. Men grovbrød med mye fiber har vist seg å være en utfordring å skaffe her i Mbale. Så stemningen var god da en reddende engel, nærmere bestemt Teacher Fridah, fortalte oss hvor vi kunne få tak i grovt mel. Det viser seg å være en mel-fabrikk like utenfor Mbale, der vi fikk spesialblandet mel til oss. Det er nok ikke så vanlig spørre etter grovmalt mel her, noe vi virkelig innså etter de rare blikkene noen av arbeiderne sende oss. Mens de fant fram melet fikk vi en liten omvisning rundt på fabrikken, der det ikke akkurat var mye HMS inni bildet. Men det var svært spennende å få litt mer innblikk i prosessen med å lage mel. På CRO er det en liten klinikk med sykepleier og lege som kan behandle småskader. Men dersom CRO-barna/ungdommene er mer alvorlig syke, må de dra til nærmeste offentlige sykehus. Derfor drar ansatte fra CRO for å følge opp de som er på sykehuset. Så på fredag var vi med på sykebesøk og møtte to forskjellige gutter med to svært alvorlige skader. Litt nærmere om guttenes situasjoner vil komme i et innlegg senere. Sist med ikke minst må vi nevne at vi tilberedte kjøtt her for første gang i går. Så langt har det ikke fristet så mye med kjøtt, ettersom oppbevaringsforholdene er litt annerledes, og vi har vært usikre på hvor det er trygt å kjøpe kjøtt. Så med profesjonell ekspertise, fra George og Paul, kjøpte vi 2 kg svinekjøtt i Namatala slummen, som hadde godgjort seg i solsteken. Med afrikanske rytmer på music angelen og godt lag, mekket vi sammen et heidundrende festmåltid. Skepsisen vår til kjøtt har nå forsvunnet, og vi ser ikke bort fra at det kommer til å bli flere svinemiddager i nærmeste fremtid. Denne uken har vi har alle fått oss skreddersydde kjoler. Da vi hadde på kjolene på torsdag fikk vi en del kommentarer om at vi var tvillinger/firlinger, noe som kanskje ikke er så rart ettersom kjolene er laget i samme stoff og vi alle har annskaffet oss rastafletter. Nå har vi nettopp vært og spist på resturant, Endiro, som hadde et veldig vestlig preg. Selvom vi koser oss max med den ugandiske kulturen, var det fint med litt avbrekk. Med det er vi klare for en ny uke her i Mbale!
Peace out fra Nekeza og Nafona (Våre ugandiske navn!)
0 Comments
Hei og hå! Nå er det to uker siden vi kom til Mbale, og her går det strålende. Vi er friske og raske, og vi begynner endelig å komme ordentlig inn i hverdagen. Nå kan vi veien til CRO på egenhånd, og vi begynner å få teken på å sitte på boda-bodaer. I tillegg begynner vi å skjønne litt mer når det gjelder priser og pruting på markedet. Vi har mye å fortelle, men her kommer noen av happeningene fra uken som har gått. Siden vi kom hit til Mbale, har vi hatt språktimer i luganda. Dette er både gøy og nødvendig siden språket er utbredt i Uganda. Her i Mbale snakker mange engelsk godt, men andre språk som lugisu og swahili er også vanlig, spesielt i landsbyer. Vi skal ha språktimene gjennom hele perioden vi skal bo her, noe vi ser på som en stor bonus siden mange av barna på CRO snakker luganda bedre enn engelsk. Stella er læreren vår i luganda, og hun kommer hver mandag og søndag etter jobb. Det er ganske gøy, for Stella har selv vært en Act Now slik som vi er nå. Så vi får høre mange morsomme historier fra tiden hun bodde i Kristiansand. Slik som sist uke, har denne uken på CRO vært svært innholdsrik. Vi er nå ferdige med våre to intro uker, så på fredag hadde vi evalueringsmøte med vår kontaktperson Carol. Der snakket vi om hvordan det har vært så langt, og deretter bestemme hvem som vil ha hvilke oppgaver på CRO. Anne Stine skal jobbe sammen med Linn, som sosialarbeider, og Pauline skal jobbe sammen med Margrete som lærer. Selv om vi skal jobbe under forskjellige avdelinger på CRO, kommer vi til å være mye sammen for det virker som det er mye fleksibilitet i fordeling av arbeidsoppgaver. Vi gleder oss veldig til å få enda flere arbeidsoppgaver, for ting å gjøre er det nok av. Dette har vi virkelig skjønt etter 2 uker. Lærerne og sosialarbeiderne jobber lange dager, og legger mye i jobbene sin på CRO. Vi har innsett hvor mye arbeidet deres betyr for barna, noe som er veldig inspirerende for oss! En trend her i Uganda, er å eksperimentere med ulike hårfrisyrer, ofte ved hjelp av parykk eller extensions. Hårsalongen vi dro til driver blant annet med opplæring av jenter fra CRO, for at de som er eldre og uten utdanning, kan komme seg inn i arbeidslivet. Så forrige lørdag slang vi oss på trenden og dro forhåpningsfulle av sted for å komme et skritt nærmere å bli en ekte afrikaner. Etter 7 timer med rivning og lugging i håret, hadde vi begge fått rastafletter! Det var veldig annerledes å se seg selv med en helt annen hårsveis, men vi ble begge fornøyde med resultatet! Selv om det har blitt noen netter med dårlig søvn på grunn av håret, blir nok dette noe vi kommer til å gjøre flere ganger! Når det kommer til å holde seg i bevegelse i Uganda, kan dette være ganske forskjellig fra Norge. For her kan du ende opp med å bli stirret i senk dersom du tar deg en joggetur. Men en av våre kollegaer, Paul, fra CRO har aerobic/bootcamp/salsa- timer fra mandag til torsdag. Denne uken fikk vi prøve det for første gang. Det var utrolig gøy med hjemmelagde step-kasser og heftig rytmer i en time. Dette er noe vi kommer til å fortsette med! PEACE OUT! ( I standard "africantime", kommer dette innlegget fire dager etter det ble skrevet. Takk og lov for internettcafèer med raskt nett!) Hei alle sammen! Nå er det en uke siden vi kom til Uganda, og vi har 23 uker igjen! Det er vi veldig glade og takknemlige for, for her er det virkelig mye å se, oppleve og ikke minst lære. Siden sist har det skjedd mye. Vi har fått utforske «Central Marked» her i Mbale, og det er virkelig en egen kultur. Pruting, hønekakling og tørkede småsild preger atmosfæren. Vi hadde med oss vår venn og kollega Rachel, for å få litt opplæring for oss «muzungoer» (kallenavn på hvite mennesker). På vei hjem fikk vi også smake på «Rollex», som er chapati, en type lefse, med en slags omelett inni. Dette er typisk gatemat man finner på hvert et hjørne, og det smaker himmelsk! På søndag fikk vi også være med Rachel i Mosale Church. Det er en slags pinsemenighet med vestlig preg. Der var det mange sanger vi kunne i tillegg til at den var engelsktalende. Vi ser ikke bort fra om at vi kommer til å dra dit igjen! På vei tilbake fra kirken gikk vi innom Rachel sin stemor. Noe vi har oppdaget med det kulturelle her, er at relasjoner er viktig. For selv om vi måtte ta en lang omvei på vei hjem fra kirken, dro vi likevel innom for å hilse. «Africantime» er også et kjent fenomen som vi har fått oppleve i flere anledninger. Det at man ikke kommer nøyaktig på avtalt tid, kan også henge sammen med dette. For det å pleie forhold er ofte mye viktigere enn å komme på presist. Dette er forskjellig fra den norske kulturen hvor vi er veldig punktlige, men vi ser virkelig verdien i å ta seg tid til mennesker. Mandag var vår første dag på CRO. For å få et innblikk i arbeidet til CRO, skal vi de neste to ukene ta del i mange av arbeidsoppgavene organisasjonen driver med. Vårt første møte med CRO var veldig positivt. Vi følte oss veldig velkommen, og at de setter pris på å ha oss her. Vi ble møtt av mange smilende barn som ønsket å hilse på oss. Det er beundringsverdig hvor mye glede det er på skolen, med tanke på deres tøffe bakgrunn. Noe av det vi har fått være med på hittil er «rehabilitation class», hvor barna lærer grunnleggende kunnskaper- alt fra tannpuss til alfabetet. Vi har også vært med på «counceling», en samtale mellom lærer og elev om ulike problemer. I tillegg har vi vært med på «Streetwalk» både på natten og på dagen. Da går en gruppe sosialarbeidere fra CRO ut på gaten og snakker med barn som lever der. Formålet med dette er blant annet å få barna til å føle seg sett, eller å rekruttere de til CRO for videre oppfølging. I natt, da vi vandret rundt i gatene, møtte vi barna i mange ulike situasjoner, og ikke minst tilstander. Vi skjønte fort hvor viktig jobb det er å få barna vekk fra denne tilværelsen. Det er viktig å understreke at de barna vi møtte på gaten ikke er de samme som kommer på CRO på dagtid. Grunnen til dette er at CRO allerede har funnet nære slektninger de kan bo hos, eller at de er gjenforent med sin familie. Tilbake på CRO har vi fått smake på posho, en slags maisgrøt, i tillegg til bønner, som ungene og staben får servert til lunsj hver dag. Vi må innrømme at vi er overasket over hvor godt det smaker. Dette er noe vi virkelig kan bli vant til! En av våre oppgaver hittil på CRO, har vært å være sammen med barna for å bli kjent med dem. Bare det at vi er hvite i huden, solbrente og har lyst hår, virker som ting som gjør oss svært interessante. Og hittil har dette bare vært stas for oss også. Det høres litt klisje ut, men vi har allerede blitt veldig glad i mange barna her! Som dere skjønner har vi mye og fortelle. Svært ofte opplever vi nye ting, noe som gjør dagene våre her veldig innholdsrike.
PEACE OUT from the chapati-mamas! (Dette innlegget ble skrevet fredag den 7, men på grunn av bloggtrøbbel fikk vi ikke postet det før nå.) Hallo alle sammen! Vi lever! Endelig er vi i vårt nye hjem i Mbale, etter 2 dagers reise. Onsdags natt startet vi reisen, kl.03.30, til Gardemoen hvor vi møtte de andre studentene som også skal til Øst-Afrika. Derfra dro vi til Amsterdam, og deretter byttet vi fly som tok oss til Entebbe, Uganda. 10 timers flytur gikk overraskende bra med godt selskap, flymat, soving og mye film-seing. Etter en times biltur fra flyplassen, med masse bagasje på taket, kom vi frem til hovedstaden, Kampala hvor vi bodde vi på «Safari Homes» i en natt. I går fikk vi omvisning på Strømmestiftelsens regionale kontor i Øst-Afrika. Etter lunsj med staben på kontoret, skilte alle vi norske studentene lag. Det var litt vemodig siden vi ikke sees før i desember på «Infield» i Tanzania. Så var tiden kommet for å legge ut på den siste reisen mot Mbale. Sammen med vår kontaktperson fra CRO, Carol, og sjåføren, kjørte vi en fullstappet bil. På denne bilturen fikk vi et spennende og til tider komisk møte med den ugandiske trafikken. Vi hadde blitt fortalt på forhånd at det ville ta ca. 3-4 timer, men på grunn av rushtrafikk i hovedstaden, ble tiden doblet. Etter utallige forbikjøringer, hyppig tuting og èn afrikansk sang på repeat, kom vi omsider frem til vår nye hjemby. Dette var en biltur i god afrikansk ånd! Vi ble kjørt rett til vårt nye hjem, noe vi vil kalle et veldig fint hus. Her har vi god plass, med både stue, bad, kjøkken (med stekeovn til bollebaking, HURRA!) og tre soverom. Her kan vi føle oss trygge, og vi tror virkelig at vi kan finne oss til rette. Så dette lover veldig godt for våre 6 måneder! I dag har fått sovet lenge og pakket ut. Det er forresten slutten på regntiden her i Uganda, noe vi fikk merke i dag. Det var deilig med litt tropisk regn i varmen! I ettermiddag hadde vi et møte med Carol, før vi tok turen til Mbale sentrum for en liten omvisning. Vi fikk tak i WIFI, sim-kort og fikk opplevd vår første tur med boda-bodaene! Det er en type «taxiscooter», som er nesten overalt her i Uganda. Vi ba en stille bønn før vi satt oss på, men det viste seg å gå over all forventning. Nå i kveld har vi spist vår første middag, en miks av norsk tomatsuppe, pannekaker med melk på pose og egg med kritthvite plommer. Det er lenge siden det har smakt så godt med middag! Vi kommer snart med ny oppdatering og en «housetour», så dere kan se hvordan vi bor her i Mbale. PEACE OUT!
|
Hvem er vi?Vi er "ho" Pauline og "ho" Anne Stine, to jenter med norsk blod som er sultne på verden. Og hva smaker vel ikke bedre enn chapati i Uganda? ArchivesCategories |